Please reload

SEARCH BY TAGS: 

March 27, 2020

November 11, 2019

Please reload

RECENT POSTS: 

 
  • Instagram Clean Grey
  • Facebook Clean Grey
  • LinkedIn Clean Grey

Hvordan jeg lagde brudekjolen min - fra scratch

August 25, 2016

Min egen brudekjole. Ville jeg ende opp med å tegne og lage den selv - hvis det ble aktuelt? 

Det har jeg lurt på siden jeg var barn, da jeg drømte om å bli klesdesigner.

 

// I have always wondered if I would end up designing my own weddingdress.

 

 

Da kjæresten min fridde i fjor, brukte jeg litt tid på å bestemme om jeg faktisk ønsket å lage kjolen min selv. For meg var dette ingen selvfølge - på tross av utdannelse i søm.

 

Det kommer et press med å lage noe selv, spesielt når man jobber med å ha et kritisk øye på alt man lager.

Da er det ikke gitt at en prosess med å lage kjolen utelukkende vil være positivt. - spesielt ikke siden vi på det tidspunktet var midt oppe i hus-renovering og firmautvikling samtidig.

 

// When my boyfriend asked me to marry him last summer, I spent some time deciding if I had the time, and actually wanted to make this dress myself.

The pressure of creating something You will actually be satisfied with, when Your job is to always have a critical eye on the things You create, its not given that the result or journey will be positive.

 

 

Jeg har merket meg at kolleger i samme bransje tenderer til å velge andre merker til å lage brudekjolen sin, framfor under eget navn / merke.

Før jeg bestemte meg, gjorde jeg litt research på priser og tilgjengelige stoffer.

Det endte med at jeg ikke klarte å la være å lage min egen.

 

I etterpåklokskapens navn forstår jeg hvorfor mine kolleger har valgt motsatt.

I ettertid ser jeg at jeg nok ville valgt noen andre til å sy kjolen for meg. Spesielt siden det ble så tett på bryllupet at kjolen ble sydd ferdig. Én uke før bryllupet var kjolen fortsatt ikke ferdig, og presset var høyt. 

 

Heldigvis hadde jeg hjelp av både mamma, svigermor, pappa og min kommende mann. Resultatet ble virkelig en drøm av en kjole - men bare fordi jeg fikk så mange hjelpere på slutten.

 

// I have noticed that fellow fashion designer colleagues tend to choose other brands to design & make their wedding dresses.

After checking around what I could afford and what was available, I ended up designing and making my own dress.  I understand now why my colleagues choose not to make it themselves. In retrospect, it would´ve been nice to have someone else make it. Just because, day 6 before the wedding day my dress still wasn´t finished and pressure was high. Im lucky to have a mother in law who can sew, and a mom  doing whatever I instruct her to do (she jumps in and contributed in whatever was necessary to finish that dress!) So the result was good, but only because I had helping hands.

 

 

Så, hvis det var så mye stress og styr - hvorfor endte jeg opp med å lage kjolen i det hele tatt, når det er så mange fine å få kjøpt?

Vel, jeg er jo kresen, og jeg fant aldri den perfekte kjolen.

Én dag jeg satt og oppdaterte meg på trender på jobb, ble jeg veldig inspirert av couture-showet til Valentino for høsten 2015. Kjolen var plutselig fiks ferdig i hodet mitt, og jeg visste at ingen annen kjole ville klare å trumfe den..

 

// So why did I end up making the dress? Well, Im picky, and I couldn´t really find the dress I had in mind.. And while I was updating myself on some couture week for work, I got inspired by Valentinos haute couture show for fall 2015. The dress was suddenly already finished in my mind, and I knew no other dress would do..

 

 

 

 Min inspirasjon til kjolen, Valentino Couture Fall 2015:

 

// My inspiration, Valentino Couture fall 2015:

 

Tegningen til kjolen:

 

// First things first: making the drawing:

 

Here we go! Her startet jeg med drapering på byste.

 

// Started working with the manequin:

 

 

 

 

Jeg valgte å bruke ull (bryst stykket), silke organza (bakstykket), silke chiffong crepe (skjørt og slør), og silke sateng i kjolen. Stoffet ble kjøpt i Oslo.

Jeg hadde også lyst til å bruke skinn i kjolen, siden det er materialet jeg til vanlig kreerer produktene mine i.

 

// I chose to have wool (chest piece), silk organza (back), silk chiffon crepe (skirt and veil), and silk satin (lining) in the dress. The fabric was bought in Oslo.

 

I also wanted to use leather, since thats the material I work with daily at my bag company.

 

 

Verdens beste pappa hjelper meg å klippe ut mønsteret:

 

//  The worlds best dad is helping me cut the pattern:

 

 

If its bad luck for the groom to see the dress before the wedding. What happens if he helps making it..?

Katten min Charlie hjalp ikke til..

 

// My cat Charlie was NOT helping...

Ferdige mønsterbiter hengt på hengere

 

// Pattern pieces cut and on hangers

 

Sy, sy, sy... (Dette er min svigermor)

 

 // Sewing... (this is my mother-in-law)

Liming.. (Mamma) 

 

// Glueing.. (My mom)

Tørking..

 

//  Drying...

Endelig klart for første prøving!

 

// Finally ready for fitting!

 Det aller vanskeligste i denne prosessen var å ta mønstertilpasning på seg selv i kjolen.

 

// The hardest part was actually trying to make adjustments on the dress while wearing it.

Jeg måtte få forloveden min til å ta bilder av meg, så jeg kunne se baksiden + ta notater 

 

// I got my fiancé to take photos of the back so I could see + take notes

 

 

6 dager før bryllupet ble kjolen endelig ferdig. Og huset var ett stort rot. 

 

// 6 days before the wedding, the dress was finished and the house was a mess.

 

 

På selve bryllupsdagen gikk det plutselig opp for meg at jeg faktisk hadde klart det - jeg gikk i eget design. Jeg husker følelsen av å være 14 år og tenke på denne dagen.

Så spole framover alle disse årene på sekunder - og der satt jeg, i seremonien i mitt eget bryllup og tenkte:

 

"Oi, det er sånn det føles.."

 

// On our wedding day it suddenly came to me that I was wearing my own design. I remembered the feeling of being 14 again and dreaming of this. All those years fast forwarded in seconds, and I was sitting there, in the ceremony of my own wedding, thinking to myself:

 

"Wow, so thats how it feels..."

 

 

 

 

 Foto: Studio G

 

 

Please reload