Please reload

SEARCH BY TAGS: 

March 27, 2020

November 11, 2019

Please reload

RECENT POSTS: 

 
  • Instagram Clean Grey
  • Facebook Clean Grey
  • LinkedIn Clean Grey

Å takle nederlag

January 19, 2016

Denne høsten har jeg fokusert på veskemerket mitt på fulltid. Jeg har ordnet meg større arbeidrom å jobbe fra, skaffet nye, kraftige industrisymaskiner, fått laget et stadig økende antall vesker på bestilling til kunder, og jobbet meg videre mot etisk produksjon og lansering av veskemerket mitt Fjør. - som er planlagt lansert sommeren 2016.

Jeg har hatt hjemmekontoret mitt midt i et stort hus-renoveringsprosjekt, fordi jeg og forloveden min driver og renoverer 2 etasjer i et hus som har stått stille siden 1970. Og for å spare penger har jeg ikke leid et lokale. Dvs: jeg har prøvd å konsentrere seg om å utvikle et firma helt fra scratch, samtidig som elektrikere tar strømmen, rørleggere tar vannet, og alt av møbler blir stuet sammen inne på kontoret mitt. Dette må være gründertilværelsen i et nøtteskall: den er alt annet enn glamorøs!

 

Huset vårt blir kjempefint, og det er en spennende utfordring å skal bestemme utformingen av 2 etasjer helt selv uten å ha noen erfaring med renovering fra før. Men å lede både et renoveringsprosjekt, samtidig som jeg stabler på bena et gründerfirma innen mote, har vært ganske heavy.

 

Når jeg da får avslag på søknader om økonomisk støtte blir det nesten for mye. Et av avslagene fikk jeg på lillejulaften, og måtte bruke jula på å prøve å omstille meg til det nye året, for å hente ny motivasjon og krefter til å starte på et nytt år.

 

Jeg skjønner at gründere gir opp. Og som mitt bidrag til gründer-debatten som er aktuell i media om dagen: ja, det handler om flaks også. Du kan ha en kjempefin idé. Men du må møte folk som tror på idéen din også. Og idéen må treffe i tiden den skal, og det handler ikke alltid om å komme seg ut i markedet så raskt som mulig. Kanskje hvis du utvikler en teknologisk duppeditt. Men alle gründere jobber ikke med teknologi, -selv ikke i trøndelag.

 

Jeg har lyst til å gi opp, ikke hele tiden, men mye av tiden. Når det da åpnes noen etterlengtede, store, fine dører innimellom der da, så gjør det at jeg fortsetter. Og jeg viker aldri fra troen på idéen min. Hvis hele verden mener det er en dårlig idé jeg har, ja så tar verden feil og jeg har rett:) Slik ståltro må du ha på idéen din.

Min etterlengtede, store, fine dør som åpnet seg nylig var at Patenstyret godkjente varemerke-søknaden min. HURRA!

 

Her er et innblikk i hvordan min verden har sett ut høsten 2015:

 Jeg fikk satt mitt eget preg på kjøkkenet med håndlagde håndtak i skinn.

 Svigerfar lærte meg å legge panel med spikerpistol.

 Dette skal bli stua etterhvert:

 

 

Please reload