Who knew klatring var så artig?! Jeg burde jo vite at dette egentlig er perfekt treningsform for meg, jeg som hadde min egen trehytte i hagen da jeg var liten.
Jeg elsket å være alene i min provisorisk sammensatte hytte, i et tre foran huset vårt på Nardo, og klatra opp med hodelykt, litt niste og et Donaldblad. Eller t.o.m. søstra mi sine Starlets.. Jeg er naturlig lang og smal, og har èn gang vunnet den ærefulle tittelen "Ape-armer" av rektoren min på Esmod i Oslo.. Det burde gått opp for meg før at dette er den perfekte sporten for meg!
"Climbing a few rocks" kunne også vært tittelen på veske-prosjektet mitt. Jeg har møtt nok utfordringer til å gi opp dette prosjektet på et mye tidligere stadium. De gode resultatene er færre, men heldigvis større, enn de stengte dørene og mistroen jeg har møtt på. Og så har jeg en solid heiagjeng rundt meg av folk i alle aldre, som vet å sende en oppmuntring akkurat i riktig tid.
Jeg har et stort ønske om å være ærlig i det jeg gjør. Og det er tanken bak denne bloggen også, å være positiv, men alltid ærlig om progresjonen på drømmen min om et rettferdig veskemerke. For det ER en mye større utfordring å starte et veskemerke med en etisk forsvarlig produksjon, enn å bare sette igang et veskemerke uten tanke for menneskene på andre siden av jorden som lager veskene. Denne mangelen på ansvarlighet er dessverre dominerende i motebransjen. Men jeg har troa på endring. Og har man klatret over ett fjell, kan man klare de fremtidige også.