Nå om dagen er jeg hele tiden på utkikk etter et sted å produsere veskene mine. Problemet mitt er ikke å finne en skinnsømfabrikk, jeg har allerede flere fabrikker som ønsker å produsere for meg. Problemet mitt er å finne en fabrikk som jeg vet følger de etiske retningslinjene for sine ansatte og samarbeidspartnere, som veskemerket mitt har fastsatt som sitt produksjonskrav.
Det er en minimumstandard jeg krever av mine samarbeidspartnere, som innebærer å føre en etisk rettferdig behandling av de menneskene som er med på å produsere vesker for meg.
Det er en liten, men stadig voksende del av motebransjen som er brennende opptatt av etisk produserte produkter. De ser på alle ledd, og alle mennesker, som like viktige i utviklingen av moteprodukter. Disse designerne og entreprenørene er mer enn villig til å føre produksjonen sin gjennom et "mer komplisert" terreng, hvis det betyr at man er med på å jevne ut forskjeller mellom fattig og rik.
Jeg tror både forbrukere og designere er lei av å forskjellsbehandle og utnytte billig arbeidskraft.
Vi føler på et ansvar for å forsvare de flinke folka bak produktene. - de som ikke får navnen sine på flashy logoer. Og jeg tror på en forbrukergruppe som ønsker seg flere slike moteprodukter; eksplisitt design og kvalitet + rettferdig produksjon. Den t-skjorta fra H&M som kosta 29,50 føles plustelig ikke så god å ha på lenger når man vet at mennesker blir utnytta i prosessen av å lage de..
Dette er hva jeg brenner for, og det er også hva som gjør oppstarten av veskemerket mitt tidkrevende og mer komplisert enn om jeg hadde produsert slik de kommersielle, etablerte klesmerkene som selges i Norge gjør.
Det er det som er drivkraften min, og lett forklart hva jeg har gått og drømt om å skape i over 15 år nå. Jeg håper jeg får det til, og at jeg om 20 år er glad jeg turte å prøve.